Scenen utfolder seg med den majestetiske synen av et skip som grasiøst seiler inn i en havn, seilene blafrer mot den myke blå himmelen. En lett bris forstyrrer vannet, og skaper en visuell melodi av bølgende bølger, mens skipet avfyrer en kanonsalve, og vekker en spennende følelse av eventyr. Komposisjonen fanger en kontrast mellom land og hav; til venstre antyder en steinete kyst naturens hardhet, men her blomstrer livet med figurer som har hendene fulle med sine daglige gjøremål. Fiskere, handelsmenn og arbeidere skaper et livlig teppe mot de jordfargede tonene av kysten.

Fargepaletten er rik med myke blånyanser, varme brune nyanser og innslag av livlige grønntoner, som harmonerer for å fremkalle ro midt i den dynamiske aksjonen. Det finnes en subtil lek med lys; solen danser på overflaten av vannet, noe som gir det en nesten etereal karakter. Dette maleriet fremkaller dype følelsesmessige resonanser; man kan nesten høre de fjerne lydene av kanonfeiring, skrikene fra måker og travle liv i havnen. Den historiske sammenhengen her er betydelig–et tidspunkt da maritim utforskning var på sitt høydepunkt, og reflekterer tidens tørst etter oppdagelse og handel. Dette verket står som et vitnesbyrd om havets betydning i utformingen av liv og levebrød.