Maleren fanger elegant et øyeblikk på stranden i Trouville, og fremkaller følelsen av solfylt varme og den milde berøringen av havvinder. To stilfullt kledde figurer opptar forgrunnen; den ene er iført en lett, flytende hvit kjole og en imponerende blomstertopp, mens den andre har på seg et mer dystert svart antrekk, noe som fordyper kontrasten mellom lys og skygge. Deres parasoller—en levende blå, den andre mørk og mystisk—legger til det visuelle dialogen i stykket, og skaper en rytmisk balanse i tåken av en strandettermiddag.

I bakgrunnen kan man føle den myke strømmen av fritidsliv, der rekkene med strandparasoller og spredte figurer antyder en livlig, men rolig atmosfære. Fargepaletten er en deilig blanding av hvite, blå og oker, dyktig påført med Monet's karakteristiske løse penselstrøk som fremkaller både en følelse av bevegelse og et flyktig øyeblikk i tiden. Denne bevisste moduleringen av lys og farge fanger essensen av impresjonismen og fremmer en følelse av ro, men med en livlig glede, mens betrakteren nærmest blir fraktet til sandstrendene, og hører den milde lyden av bølger og kjenner solen på huden.