I dette uttrykksfulle maleriet får vannveiene i en travel havn liv under en virvlende himmel, preget av en nesten drømmende kvalitet. Det imponerende skipet, med sine høye master som står fast mot det myke vannets bevegelse, fanger all oppmerksomhet. Det glitrer under det milde sollyset, og reflekterer en mengde nyanser som danser på overflaten av Seinen. Monet bruker løse penselstrøk for å gi scenen nesten flytende bevegelse, som om man kunne høre de myke lydene av seil som svaier og vannet som slår mot kaiene. Paletten er en fascinerende blanding av blått og hvitt, prydet med varme oransje- og brune toner; hvert strøk forteller en historie om et øyeblikk som er fanget i tid.

Komposisjonen er innbydende og samtidig fredelig, og fører betrakterens blikk fra skipet videre mot horisonten, der silhuettene av fjerne bygninger stiger mildt opp fra breddene, og skifter fra refleksjon til virkelighet. Den omkringliggende grøden, antydet gjennom myke vertikale strøk, gir en touch av livlighet og balanse i scenen. Det er en følelse av ro her, som om betrakteren kan puste inn atmosfæren av en dag som enhver annen, men gjennomsyret av en flyktig skjønnhet som snakker om livets forgjengelige natur. Monets utforskning av lys og farge uttrykker på en innovativ måte ikke bare de fysiske trekkene i landskapet, men virker også som å vekke følelser av nostalgi og fred, og fremkalle minner om delte øyeblikk i lignende settinger.