Denne fengslende scenen viser en intim trekantkomposisjon der to skallede menn i mørke dresser lener seg mot en kvinne som sitter på en myk rosa sofa. Kvinnen, pyntet med en glitrende hatt og en livlig rød drakt, har et subtilt, men selvsikkert smil, med et blikk som er rolig og noe gåtefullt i nærheten av mennene. Kunstnerens karakteristiske teknikk kombinerer glatte, nesten flate teksturer med en delikat bruk av skygger, og skaper en stille spenning under den rolige overflaten. Den dype, matte bakgrunnen står i sterk kontrast til den intense røde og myke rosa, og retter betrakterens fokus mot den mellommenneskelige dynamikken i scenen.

Den begrensede, men rike fargepaletten forsterker de emosjonelle understrømmene — det er en atmosfære av sårbarhet og mystisk tiltrekningskraft rundt den kvinnelige figuren. Komposisjonen er tett innrammet, noe som gir betrakteren følelsen av å være en observatør som kikker inn i et privat øyeblikk fullt av subtile sosiale kommentarer. Dette verket fra 1922 gjenspeiler kunstnerens dyktige balanse mellom modernistisk tilbakeholdenhet og psykologisk dybde, og vekker nysgjerrighet om fortellingen og de uutalte tankene til karakterene.