Dette fredelige maleriet gir en fantastisk utsikt over de majestetiske Alpene mot den skinnende bakgrunnen av Cap d'Antibes. Forgrunnen er definert av et frodig og levende tre, dens strålende grønne farger står vakkert i kontrast til de gyldne tonene av vegetasjonen; det virker som om treet omfavner utsikten, og inviterer oss til å delta i dens rolige kontemplasjon. I horisonten reiser de snødekte toppene til Alpene seg majestetisk, deres storslåtte silhuetter mykner opp av den milde berøringen av blått og hvitt – et kjennetegn ved Monets impresjonistiske stil, hvor landskapet hvisker om fred og harmoni. Det er en lokkende blanding av natur, lys og farge; man kan nesten høre raslingen av blader og det myke klappet av vann mot stranden, som fremkaller en følelse av ro.

Komposisjonen balanserer mesterlig de naturlige elementene; havet flyter gjennom lerretet med delikate penselstrøk som etterligner blide bølger, som guider betraktersøynene mot de fjerne fjellene som ser ut til å trekke seg tilbake i den eteriske himmelen. Monets palett er et vitnesbyrd om hans skarpe observasjonsevne av naturen – de glitrende blåfargene i vannet kontrastert med de jordnære grønne og gule fargene gir en følelsesmessig forbindelse, og minner om de sommerdagene tilbrakt ved vannet, fortapt i tanker. Den historiske betydningen puster gjennom dette kunstverket; det legemliggjør essensen av den impresjonistiske bevegelsen som prioriterte de flyktige effektene av lys og atmosfære. Ved å betrakte dette landskapet kan man ikke unngå å føle seg inspirert av skjønnheten som naturen gir, fanget i tiden, men likevel stadig til stede i våre minner.