Denne rolige scenen fanger den fredfulle skjønnheten i det franske landskapet med et lett og luftig preg. Mykt, diffust lys bader landskapet og fremhever de gyldne hesjene som rytmisk pryder det åpne feltet og strekker seg mot en horisont med slanke trær og en fjern landsby. Penselstrøkene er løse, men bevisste, med en delikat samspill av pastellgrønne, varme oker- og subtile blåtoner som harmonerer for å fremkalle en fredelig sommerettermiddag. To figurer — en kvinne som bøyer seg og en annen som står — tilfører en stille fortelling om landsbygdslivet, og forankrer det vide, åpne rommet.

Komposisjonen inviterer øyet til å vandre naturlig fra forgrunn til horisont, forsterket av den vide himmelen fylt med fluffy skyer som ser ut til å gi liv til scenen. Teknikken reflekterer en impresjonistisk følsomhet som legger vekt på de flyktige effektene av lys og atmosfære fremfor presise detaljer. Følelsesmessig utstråler maleriet ro og nostalgi, en mild påminnelse om naturens enkle rytmer og harmonien mellom mennesker og deres omgivelser i det 19. århundrets Frankrike under en periode med raske industrielle endringer.