Scenen utspiller seg innenfor en storslått arkitektonisk ramme av gamle steinbuer, badet i varmt sollys som fremhever den slitte overflaten av ruinene. Den livlige gårdsplassen fylles av personer i tradisjonelle klær som er opptatt med daglige gjøremål; kvinner med kurver og menn i avslappede positurer gir maleriet en følelse av kulturell rikdom. Bak buene hviler en monumentalt sfinks-statu som et stille vitne til tidens gang, mens snødekte fjell i det fjerne gir bildet dybde og mystikk.