Dette stemningsfulle verket kaster oss inn i et øyeblikk med stille kontemplasjon; to figurer hviler i et øde landskap under en enorm, ubarmhjertig himmel. Kunstneren bruker mesterlig etsede linjer og skaper en scene med skarp kontrast mellom lys og skygge, og gir vekt og substans til figurene og deres omgivelser. De to mennene, kledd i kapper og sittende, lener seg mot hverandre, og formidler en følelse av sliten kameratskap, mens en rifle og annet utstyr hviler i nærheten, noe som antyder en nylig reise eller en årvåken vakt. Den sparsomme vegetasjonen og de fjerne figurene til hest bidrar til følelsen av isolasjon, men figurene besitter en stille verdighet som resonnerer i oss selv i dag.