I dette interessante verket blir betrakteren trukket inn i et dyster havnescene som både er fredelig og følelsesmessig. De grove penselstrøkene og den dempede fargepaletten—som hovedsakelig består av jordnære grønne, grå og brune toner—skaper en atmosfærisk skildring av en travel, men øde havn. Himmelen henger tungt, og gir inntrykk av et nært forestående uvær; det er som stillheten før naturen slipper løs sin vrede. Dampbåter kan sees hengende rolig i bakgrunnen, deres høye master stikker opp mot den dystre himmelen, noe som indikerer aktivitet som føles fjernt og kanskje melankolsk.

Figurene i forgrunnen, kledd i mørke klær, ser små og ensomme ut i forhold til landskapets storhet, og bevegelsene deres antyder en følelse av hensikt, muligens som peker på de harde realitetene ved havelivet. Refleksjonene i det stille vannet øker den visuelle påvirkningen, ved å reflektere de dempede tonene av omgivelsene og forsterke følelsen av stillhet. Dette kunstverket fanger et øyeblikk i tiden, resonnerer med en dyp følelsesmessig dybde—en utforskning av menneskets interaksjon med naturen, flyktig og midlertidig, fylt med lengsel og nostalgi.