I dette rolige landskapsmaleriet utfolder det seg en livlig scene med høye trær dekket av frodige grønntoner, som stråler på en lys bakgrunn av åpen himmel. Kunstneren fanger det subtile lysmønsteret når det smyger seg forsiktig gjennom løvverket og gir en følelse av varme og ro. Scenen inviterer til å gå langs den svingete stien, der de myke jordteksturene er arrangert på en rolig måte og fører seeren dypere inn i det rustikke miljøet. En mild følelse av landliv antydes av den fjerne gården, forsiktig gjemt blant trærne, hvis beskjedne fasade harmoniserer med den naturlige verden rundt.

Hvert penselstrøk ser ut til å gi liv til scenen, fra grovheten av stien til mykheten av bladene. De varierte nyansene av grønt formidler en følelse av vitalitet og kontinuitet, mens de jordnære tonene i jorden forankrer maleriet vakkert, i kontrast til den lyse løvverket over. Det som slår seeren er ikke bare landskapets skjønnhet, men en følelse av nostalgi; det bringer frem minne om en enklere tid da naturen hersket. Dette stykket fungerer som en tidløs påminnelse om båndet mellom menneskeheten og miljøet, og viser hvordan subtile detaljer i hverdagen ofte er de dypeste.