Denne delikate tegningen fanger det rolige, men uttrykksfulle portrettet av en ung kvinne, med blikket forsiktig vendt til siden, noe som vekker en følelse av stille ettertanke. Kunstneren behersker en kombinasjon av fin blyantskyggelegging og rødlige pastell- eller krittmarkeringer som gir varme til håret hennes og svakt definerer ansikts- og håndkonturene. Den store, nesten impresjonistiske hatten, tegnet med løse, sikre streker, kranser henne med en blanding av lekfullhet og stille eleganse. Gesten hennes — delvis hvilende armen på det som ser ut til å være en stolrygg — formidler en avslappet, men verdig tilstedeværelse, som inviterer betrakteren til å tenke på tankene hennes utenfor bildet.

Komposisjonen viser en mesterlig bruk av lys og skygge, der myke overganger av grafitt blandes med de suggestive linjene i plagget, og skaper volum og dybde uten å stole på tunge detaljer. Den tilbakeholdne, men uttrykksfulle fargepaletten fremhever subtil emosjon, og gir portrettet en tidløs, nesten eterisk aura. Verket gjenspeiler sjarmen og intimiteten fra århundreskiftet, der kunstneren kombinerer tegning og myke farger for å fremkalle en stemning snarere enn streng realisme. Man kan nesten høre en hvisking av introspeksjon, et øyeblikk fanget mellom tanke og nærvær, som fremhever modellens evige nåde og kunstnerens følsomhet.