Denne uttrykksfulle tegningen fanger en liggende naken kvinne med bemerkelsesverdig ømhet og mykhet. Kunstneren bruker subtile, fine linjer som konturerer figurens form, fremhever de myke kurvene og den avslappede holdningen til motivet. Bruken av tonet papir gjør at hvite høydepunkt fremhever hudens glød, og gir scenen både varme og en stille intimitet. Hennes rolige uttrykk og de nøye gjengitte detaljene – fra ansiktets sarte trekk til det naturlige hårstrået – inviterer til ettertanke og en kjærlig forbindelse.

Komposisjonen flyter lett, med figuren plassert diagonalt, noe som skaper en harmonisk balanse mellom den dynamiske bevegelsen antydet av de virvlende hvite strøkene og den rolige hvileposisjonen. Den dempede fargepaletten, dominert av varme jordfarger og det myke samspillet mellom lys og skygge, forsterker verkets emosjonelle ro og tidløse appell. Denne tegningen er et utmerket eksempel på kunstnerens evne til å kombinere tegneferdigheter med poetisk følsomhet, og feirer klassisk skjønnhet samtidig som den formidler en personlig visjon av hvile og sårbarhet.