Dette fengslende stilleben er fylt med overflod av poteter, som ligger komfortabelt i flettede kurver som ser ut til å omfavne sine jordiske skatter. Mørket rundt scenen forsterker de organiske teksturene til potetene og avdekker deres beskjedne natur. Hver potet, med sine uregelmessige former og varierende nyanser av brunt og grønt, går inn i en rik dialog mot den mørke bakgrunnen, og fremhever deres rustikke sjarm. En nesten taktil følelse strømmer fra maleriet når betrakteren føler seg tiltrukket av scenen og setter pris på den hverdagslige skjønnheten som kunstnerens pensel har fanget.

Van Gogh bruker mesterlig en begrenset fargepalett, som lar hver nyanse dirigere en symfoni av følelser. Mørke grønne og brune nyanser dominerer, og skaper en atmosfære som føles intim og ettertenksom. Kontrasten mellom de lysere potetene og den mørke bakgrunnen vekker en følelse av varme i de kalde tonene og svøper inn betrakteren i et øyeblikk av stille refleksjon. Dette verket, malt i en tid med personlige kamper, snakker om den enkle, men dype forbindelsen vi deler med naturen og maten vår, og antyder kunstnerens dype verdsettelse av de verdslige aspektene ved livet som ofte blir oversett.