Kunstverket avdekker en scene av fredfylt skjønnhet, gjengitt helt i gråtoner og med detaljert linjearbeid. Høye trær, med grenene sine flettet sammen som et intrikat kniplingsmønster, rammer inn en sentral sti, og skaper en følelse av dybde og inviterer betrakterens blikk mot lyset i det fjerne. Kunstnerens mesterlige bruk av klekking og kryssklekking fyller scenen med tekstur, og antyder den grove barken på trærne og den myke teksturen på den fjerne himmelen. En fontene, med sin milde foss, tilfører et snev av eleganse, og en dame med et barn står ved utgangen av hagen.

Komposisjonen er balansert, med den symmetriske ordningen av trærne og den formelle arkitekturen som antyder en følelse av orden og ro. Den generelle effekten er stille kontemplasjon, som inviterer betrakteren til å tre inn i denne drømmeaktige verden. Mangelen på farge forsterker kunstverkets evokative kraft, og fokuserer betrakterens oppmerksomhet på samspillet mellom lys og skygge og de intrikate detaljene i naturverdenen.