En kvinne sitter ved konsollen til et utsmykket pipeorgel, blikket hennes trekkes oppover, tiltrukket av en virvlende visjon av figurer og instrumenter; det føles som et drømmelandskap, eller kanskje et øyeblikk av dyp introspeksjon. Kunstnerens mesterlige bruk av linje og skyggelegging skaper en følelse av dybde og bevegelse, med de eteriske figurene som ser ut til å sveve og svinge mot bakgrunnen. Orgelet i seg selv er et under av detaljer, et vitnesbyrd om kunstnerens dyktighet i å skildre tekstur og form; den rike svarte blekket trekker blikket mot kvinnes sentrale figur, og deretter mot den virvlende fantasien over hodet hennes. Stilen minner om jugendstil, med sine flytende linjer og vekt på naturens skjønnhet, selv om emnet heller mot det fantastiske. Den emosjonelle virkningen er ærefrykt og undring, som om betrakteren er vitne til et øyeblikk av guddommelig inspirasjon; en symfoni av fantasi, gjengitt i en monokromatisk palett av svart og hvitt.