Scenen er ladet med en påtakelig følelse av hastverk, en frenetisk flukt inngravert i skarp svart og hvitt. En hest, med stramme muskler, er midt i galopp, beina svevende i luften, og formidler en dynamisk energi som trekker blikket over komposisjonen. På ryggen sitter usikkert to figurer; den foran ser ut til å drive hesten fremover, mens den andre, tilsynelatende en kvinne, klynger seg til rytteren, ansiktet hennes en maske av frykt. Bakgrunnen er en skisseaktig antydning om fjell og kanskje en forfølgende figur i det fjerne, noe som forsterker følelsen av forfølgelse. Det hele føles som et øyeblikk som er revet ut av en større fortelling, et øyeblikksbilde av fare og fortvilelse.