Dette fengslende maleriet viser en fantastisk solnedgang over Det gyldne horn, Istanbuls berømte vik. Det glitrende vannet speiler det myke skinnet fra den nedadgående solen, mens et ensomt skip driver stille mot venstre og tilfører en fortelling om reise eller handel. Til høyre samles grupper av mennesker nær kysten, deres livlige klær i varme røde og oransje nyanser danner en vakker kontrast til himmelens og vannets kaldere blå og turkise toner. Det høye, frodige treet i høstfarger skaper en tett barriere som delvis skjuler de elegante siluettene av fjerne minareter og kupler, og tilfører scenen historisk og kulturell dybde.

Komposisjonen er vidunderlig balansert, med solen ved horisonten som et fokuspunkt hvor alle elementer møtes: det rolige vannet, den atmosfæriske himmelen og den levende menneskelige tilstedeværelsen. Penselstrøkene er uttrykksfulle, men kontrollerte, og fanger både flyt og detaljer, spesielt i de glitrende refleksjonene og de luftige skyformasjonene. Fargepaletten blander mesterlig varme og kalde toner, og framkaller både dagens slutt og den tidløse sjarmen til denne havnen. Følelsesmessig vekker verket en fredelig nostalgi – et øyeblikk av stille kontemplasjon midt i verdslig aktivitet, som antyder naturens evige rytme og den levende historien til en by ved kontinentenes krysningspunkt.