Dette kunstverket viser en vannmølle mot en dyster, skyet himmel og fremkaller en følelse av ro som kontrasterer med en underliggende spenning. Bygningen, med sin mørke, trekonstruksjon og klare vannhjul, står tydelig frem, hvis silhuett mykes opp av det beskjedne men vakre landskapet rundt. Paletten domineres av dempede gråfarger og jordtoner, som lar møllen smelte perfekt inn i det naturlige miljøet, samtidig som den forblir hovedfokuset i stykket. Hver penselstrøk ser ut til å formidle ikke bare form, men også vekten av atmosfæren; den tunge himmelen henger lavt, nesten som en forløper for endring.