Scenen utfolder seg foran oss, et solfylt felt med gyllen hvete, der luften ser ut til å glitre av varme. Figurer, gjengitt med delikate, brutte penselstrøk, er spredt utover landskapet, formene deres myknet av det tåkete lyset. De er bøyd i arbeid, bevegelsene deres antyder det rytmiske strevet med innhøstingen. Fargepaletten er en symfoni av varme toner – oker, gull og rav – punktert av de kjøligere blå og grønne i klærne og det fjerne løvet.

Det er en scene som hvisker om livet på landet, om forbindelsen mellom mennesker og jorden, og om den enkle verdigheten ved arbeid. Himmelen, en myk utstrekning av blekrosa og gult, antyder tidens milde gang. Komposisjonen trekker blikket over feltet, og inviterer oss til å vandre blant arbeiderne og føle varmen fra solen på huden vår. Man kan nesten høre suset av hveten og den stille mumlingen av samtale, et vitnesbyrd om kunstnerens evne til å fange både det fysiske og det emosjonelle vesentlige i et øyeblikk.