Dette fengslende sjølandskapet tar deg med til de rolige vannene i en lagune ved solnedgang, hvor en gondol glir forsiktig over glitrende bølger. Kunstneren fanger mesterlig de gyldne tonene fra den nedgående solen som farger himmelen i myke pastellfarger av rosa og oransje, som smelter sømløst sammen med det kalde blå vannet. Gondoljeren står oppreist og balanserer ferdig mens han styrer gondolen, hvis slanke silhuett står i kontrast til det delikate lyset. En delvis synlig passasjer skjuler seg med et stoff, og tilfører et intimt menneskelig element midt i det vide landskapet.

Komposisjonen er vakkert balansert, med gondolen plassert fremtredende i for- og mellomgrunnen, som trekker blikket over den rolige lagunen mot seilbåtene som pryder horisonten i det fjerne. Detaljer kommer subtilt frem gjennom teksturerte penselstrøk — bølgende vann, diffusert lys og det lette svinget til seilene — og inviterer betrakteren til nesten å kjenne kveldsvinden og høre det myke klukket fra vannet. Maleriet er en poetisk hyllest til rolige reiser og romantikken i Venezias vannveier, ved bruk av en luministisk teknikk som fremhever lysets flyktige glans og vekker en følelse av ro og nostalgi.