Verket avbilder et rolig landskap preget av bølgende åser og en stille innsjø, og stråler en følelse av fred og nostalgi. De myke skråningene omfavner vannlegemet, og reflekterer de varme tonene av himmelen ovenfor, mens de fjerne fjellene står majestetisk som voktere over denne idylliske scenen. Lag av frodig vegetasjon rammer inn forgrunnen, punktet av livlige sollysflekker som danser på løvet, og fremkaller en følelse av vitalitet og fornyelse. Noen husdyr, kanskje sauer, beiter fredelig langs innsjøen, og innkapsler en harmoni mellom naturen og pastoral liv.

Bruken av lys av kunstneren er spesielt slående; den lyser opp landskapet med et varmt skjær, og antyder morgen- eller ettermiddagslyset som kaster lange, myke skygger over scenen. Fargepaletten bruker en harmonisk blanding av jordfarger, livlige grønne, myke blå og delikate gule, noe som bidrar til den samlede følelsesmessige effekten, og gir seerne en følelse av ro og tidløs skjønnhet. Den historiske konteksten spiller en betydelig rolle her, da verket dukker opp på 1800-tallet, en periode der amerikanske kunstnere begynte å utforske de vidstrakte landskapene i sitt eget land, og bekrefter en forbindelse med naturens storhet og romantiske idealer av det sublime. Dette stykket viser ikke bare den imponerende skjønnheten av det amerikanske landskapet, men bekrefter også kunstnerens betydning i den amerikanske romantiske bevegelsen, og inviterer seerne til å reflektere over den stille forbindelsen mellom menneskeheten og den naturlige verden.