Scenen utspiller seg under en dyster, overskyet himmel; en dempet palett av brunt, grått og fargetoner skaper en stemning som er både melankolsk og elegant. Komposisjonen er delt av sterke vertikaler; høye, slanke trær står ved siden av det som ser ut til å være den imponerende fasaden på en bygning, og skaper en slående kontrast til den travle folkemengden som er samlet nedenfor. Spredte prikker av lys og farge antyder energien i gatelivet. Helhetsinntrykket er en stille observasjon, et glimt inn i de hverdagslige øyeblikkene på en pariserboulevard.

Svake antydninger om røde, blå og gule ballonger tilbyr øyet fokuspunkter av levende glede. Kunstnerens teknikk involverer dristige penselstrøk og en bevisst utflating av perspektivet, karakteristisk for hans post-impresjonistiske stil. Denne tilnærmingen forenkler formene, og destillerer essensen av scenen. Maleriet fremkaller en følelse av nostalgi, som et kjært minne fanget i tiden, og inviterer betrakteren til å stoppe opp og reflektere.