I dette livlige verket fanger kunstneren en rolig hagescene som utstråler fred. Man kan nesten høre den myke raslingen av blader når den milde blå himmelen titter fram mellom knoppegrenene til trærne. De solfylte takene, gjengitt i varme toner av terrakotta og oransje, skaper en beroligende kontrast mot det frodige grønne landskapet. Penselstrøkene er livlige og dynamiske; hver stroke ser ut til å danse over lerretet, og speiler den milde brisen som sannsynligvis følger med scenen. Dette inviterer betrakterne til et fredelig øyeblikk, kanskje tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen, når naturen kommer til liv.

Lysleken er mesterlig; kunstneren bruker berøringer av hvitt og gult for å avbilde sollyset som filtreres gjennom bladene, og kaster lekne skygger på bakken. Utsikten i det fjerne antyder en livlig kystlinje, og leder blikket mot en avsides horisont som bærer løfter og underverker. Dette maleriet fungerer som en sjarmerende påminnelse om naturens enkle gleder, og innkapsler et spesifikt øyeblikk i tiden med en følelse av nostalgi og lengsel. Den viser ikke bare skjønnheten i Antibes, men reflekterer også den dype forbindelsen mellom kunstneren og landskapet, og feirer harmonien mellom menneskeheten og naturen.