I dette fengslende landskapet blir betrakteren kastet inn i et frodig rike av olivtrær; deres vridde, knudrede stammer lever med Van Goghs karakteristiske dristige penselstrøk, som skaper en følelse av bevegelse og energi. De livlige grønne tonene av løvverk kontrasterer sterkt med flekker av himmelblått i himmelen og kremen av jorden under føttene, noe som gir scenen en påtagelig dybde. Kunstnerens energiske teknikk, preget av tykk impasto-applikasjon, definerer ikke bare formene, men inviterer oss også til å kjenne den varme omfavnelsen av den middelhaviske solen.

De bølgende konturene av landskapet leder øyet inn i dypet av olivenlunden, der hint av lys røde blomster pryder de livlige grønne tonene og hvisker historier om liv blant oliventre. Den overordnede komposisjonen føles som en dans; den inviterer betrakteren til å vandre mellom trærne mens den rytmiske, virvlende penselstrøkene vekker en rolig men levende atmosfære. Fanget i en periode med følelsesmessig uro, gjenspeiler dette verket Van Goghs dype forbindelse til naturen – hvert tre ser ut til å gjenlyse med hans indre følelser, og forvandler det rene landskapet til et følelsesmessig landskap. Oliventrærne tjener ikke bare som emne, men også som symboler på fred og trøst, og inviterer oss til å trå inn i Van Goghs tumultariske, men vakre livsvisjon.