Kunstverket fanger en vindblåst scene av det skandinaviske landskapet; stemningen settes umiddelbart av den dystre himmelen, fylt med dramatiske og turbulente skyer som antyder en forestående storm. Kunstneren bruker mesterlig en palett av dempede blåtoner, gråtoner og jordtoner, som forsterker atmosfæren i et tøft, men likevel fengslende naturmiljø. En beskjeden bolig ligger inneklemt ved kanten av en vannmasse, et vitnesbyrd om menneskelig motstandskraft mot elementene.

Komposisjonen leder blikket over landskapet, fra forgrunnens myrlendte terreng, gjennom det svingete vannet, til den fjerne horisonten der himmelen dominerer. Bruken av lys og skygge er eksepsjonell, med solen som knapt bryter gjennom skyene og kaster et mykt, eterisk skjær som lyser opp scenen. En ensom figur, ledsaget av en hund, går over landet, og gir en følelse av skala og antyder isolasjonen av dette fjerntliggende stedet. Maleriet fremkaller en følelse av både ro og forutanelse, og trekker betrakteren inn i den rå skjønnheten i den nordiske villmarken.