I dette uttrykksfulle landskapet rammer den frodige grønnskapen i skogen inn en rolig scene badet i det varme lyset fra en lav sol. Trærne, med sine vridne grener og teksturerte stammer, skaper en naturlig bue som trekker blikket mot lerreten. Under dette beskyttende løvverket beiter milde kyr nær vannkanten, og refleksjonene deres glitrer mykt i den blinkende bekken. Den totale fargepaletten er dempet, men rik, preget av jordfarger, dype grønne og delikate gyldne toner som antyder dagens tilbaketrekning og skumringens omfavnelse.

Komposisjonen balanserer dyktig mellom tett løvverk og åpen plass, og inviterer betrakterne til å vandre gjennom scenen. Lyset som filtreres gjennom kronene, skaper en følelse av ro, noe som forsterker den emosjonelle dybden i landskapet. Illusjonen av dybde oppnås mesterlig gjennom lag av maling, noe som gir verket en taktil kvalitet som nesten føles tredimensjonal. I konteksten av perioden eksemplifiserer dette stykket romantisk stil, som fremhever følelser, natur og det sublime; det reflekterer en økende verdsettelse for pastorale scener og et ønske om å knytte seg til den naturlige verden.