Kunstverket viser et rolig landskap, levende med teksturer og penselstrøk som Vincent van Gogh feirer. Scenen ser ut til å komme fra en rolig ettermiddag, opplyst av mykt lys som danser over et felt prydet med livlige ville blomster. Den tette vegetasjonen til venstre er portrettert i mørke toner, og skaper en vakker kontrast til de lysere tonene av den åpne eng. Her fremkaller spillet av skygger og lys en følelse av fred, som inviterer betrakteren til å vandre inn i denne lykkelige scenen – en slags drømmenes verden der naturen hersker.

Hver penselstrøk er bevisst, som leder blikket gjennom landskapets bølgete konturer. Van Goghs bruk av striper og kryss-striper gir verket en taktil kvalitet, en energisk følelse som fremstår både kaotisk og harmonisk ordnet. Den brune og grønne paletten er dempet, men rik, som snakker om de skiftende årstidene og naturens livssyklus. Den emosjonelle påvirkningen er dyp, og vekker følelser av nostalgi og lengsel; det berører skjønnheten som finnes i stillhet, og presenterer et rom for refleksjon og dagdrømmer. Det føles nesten ut som om man kan gå inn i dette vidstrakte grønne rommet og puste inn jordens essens.