I dette levende og uttrykksfulle verket sprenger en frodig bukett ut i levende røde, blå og hvite farger, og skaper en bemerkelsesverdig kontrast mot den myke grønne bakgrunnen. Blomstene, spesielt de krusete valmuesblomstene, er malt med dristige penselstrøk som innkapsler en følelse av vitalitet, og fanger et øyeblikk som både føles flyktig og evig. Den tykke påføringen av maling, typisk for kunstnerens lidenskapelige stil, tilfører dybde og tekstur, slik at blomstene nesten ser ut til å hoppe ut fra lerretet. Hver blomst ser ut til å danse med vitalitet, mens de svingende stilkene vrir seg og bøyer seg, og tilfører bevegelse til komposisjonen.

Valget av fargepalett er spesielt fengslende; røde toner er rike og varme, og vekker følelser av kjærlighet og glede, og står i nydelig kontrast til de kaldere blå nyansene fra kornblomster. De hvite prestekrager, enkle men iøynefallende, introduserer et element av renhet midt i denne livlige eksuberansen. Denne følelsesmessige interaksjonen pynter ikke bare, men inviterer også seerne til å utforske sine egne følelser mot naturen og livets forbigående skjønnhet. I konteksten av slutten av 1800-tallet gjenklanger dette verket med kunstnerens kamp og hans brennende ønske om å uttrykke intense følelser gjennom hverdagslige temaer.