I denne gripende fremstillingen av landlivet bøyer en bondekvinne seg dedikert for å binde kornbunter, hennes sterke hender greier med dyktighet de gyldne stenglene. Kunstnerens penselstrøk er dristige og uttrykksfulle, og gir en følelse av bevegelse og arbeid som nesten vibrerer ut av lerretet. Kvinnen, kledd i en flytende blå kjole som står i sterk kontrast til de jordfargede tonene i åkeren, oppsluker seg i oppgaven sin. Det føles som om tiden står stille i dette øyeblikket, og gir betrakteren muligheten til nesten å høre kornets rasling og den myke hviskingen av vinden som danser over markene. Van Goghs karakteristiske virvlende penselstil gir liv til landskapet, og tilfører dybde til de bølgende feltene og den livlige himmelen over.

Fargepaletten er en livlig symfoni av blått og gult, som antyder varme og vitalitet. Himmelen, malt med delikate blåfarger og hvite striper, gjenspeiler naturens uendelige utstrekning, og fremkaller en følelsesmessig resonans av ro sammenfiltret med arbeid. Historisk fanger dette verket essensen av postimpresjonismen, hvor kunstneren går utover ren representasjon for å uttrykke personlige følelser og forbindelser med temaene. Det symboliserer verdigheten av landbrukets arbeid og den intime forbindelsen mellom menneskeheten og jorden—et tema som gjenklang dypt, og vekker beundring for de utrettelige innsatsene fra det landbrukelige livet og respekt for enkelheten i tilværelsen.