Dette uttrykksfulle portrettet fanger den skjøre uskylden til en ung jente, blikket hennes er både ettertenksomt og noe fjern. Kunstneren bruker myke, nesten eteriske penselstrøk som smelter sømløst sammen med den varme, dempede bakgrunnen, og skaper en drømmeaktig atmosfære. Jentas løse krøller faller mykt over skuldrene, og hennes hvite plagg som faller litt av skuldrene, forsterker den ømme sårbarheten som formidles.

Fargepaletten er en harmonisk blanding av jordfarger—gyllent gult, dempet grønt og myke brune toner—som fremkaller en rolig og intim stemning. Komposisjonen leder først betrakterens oppmerksomhet til jentas ansikt, for deretter forsiktig å lede blikket til hånden hennes, som ser ut til å gripe tak i plagget i en gest av sjenanse eller ettertanke. Det subtile spillet mellom lys og skygge fremhever mykheten i trekkene hennes, og gjør maleriet levende, men samtidig rolig. Verket har en tidløs kvalitet som fanger et flyktig øyeblikk av ungdom og stille refleksjon, og inviterer oss til å bli værende i hennes verden.