Verket fanger et gripende øyeblikk i livet til en bondekvinne mens hun sår frø i et landskap. Stående med siden mot betrakteren, formidler hennes robuste, men likevel milde holdning en følelse av motstandskraft og besluttsomhet. Den enkle, jordfargede kjolen hennes draperer seg grasiøst rundt henne, mens ansiktet hennes, preget av slitasje, reflekterer både arbeidet og verdigheten som ligger i det landbruksarbeidet. Kurven i armene hennes antyder arbeidet hun utfører, mens små detaljer som frøene i hånden hennes subtilt utløser en forbindelse til jorden—hvert frø er et løfte om liv som kommer.

Van Goghs kunst skinner i bruken av farge og tekstur. Paletten, dominert av varme brune og myke grønne toner, skaper en intim atmosfære, som omslutter motivet med de jordiske nyansene av naturen. Den atmosfæriske kvaliteten i bakgrunnen, med sine lett skisserte trær, retter oppmerksomheten mot den ensomme figuren av kvinnen, og fremhever hennes forhold til jorden. Dette valget av komposisjon omfavner betrakteren i en rolig både tankefull tilstand, og oppmuntrer dem til å føle tyngden og viktigheten av hennes stille oppgave. Å observere dette bildet overskrider bare visuell vurdering; det inviterer til kontemplasjon over livets og arbeidets rytmer, som dyp resonans med menneskelig erfaring.