I dette intense selvportrettet møter vi kunstneren omgitt av frodige, store grønne blader som nesten omslutter hennes rolige, men bestemte uttrykk. Komposisjonen er tydelig sentrert og fokuserer på ansiktet hennes, mens en tornekjede vikler seg rundt halsen som et symbol på smerte og styrke, med en skjør kolibri fanget i midten – en slående kontrast mellom skjønnhet og lidelse. En svart katt lurer bak høyre skulder, med smaragdfargede øyne som gir scenen et skremmende blikk, mens en edderkoppape på venstre side virker ettertenksom og forsiktig berører noen greiner. Subtile sommerfugler svever rundt det flettede håret hennes, og tilfører et ømt liv midt i tornekransen. Kunstnerens mesterlige håndlag kommer til uttrykk i det nøye gjengitte ansiktet og teksturene; hvert blad, hårstrå og fuglens iriserende fjær er malt med usedvanlig detaljrikdom. Den dempede, men rike fargepaletten – dype grønntoner, den myke rødmen i huden og intens svart – forsterker den emosjonelle effekten og fremkaller temaer om indre smerte og styrke. Maleriet ble skapt i en turbulent tid preget av fysisk og emosjonell lidelse og forener det intime med det symbolske, og gjør det til et visuelt dikt om utholdenhet og identitet.