I dette imponerende verket vever livlige toner seg sammen for å skape et eterisk landskap som fanger den rolige skjønnheten av vannliljer på et fredelig tjern. Monet's løse penselstrøk etterlater et fargerikt vev; hvert penselstrøk føles levende, nesten som det puster i takt med naturens tidevann. De rike blå og lilla nyansene dominerer den øverste delen, og glir sakte over i varmere toner av gult og rosa nedenfor, en visuell metafor for samspillet mellom lys og vann. Disse fargene samlet seg ikke bare for å gjøre en scene, men inviterer til å føle stillheten og dybden under overflaten — vannets overflate reflekterer de flyktige øyeblikkene av himmelen.

Komposisjonen fører øyet mykt over lerretet, der nymfene dukker opp blant ennene, tilsynelatende vektløse, deres delikate kronblader kontrasterer kraftig med den abstrakte bakgrunnen. Dette verket vekker en drømmeaktig kvalitet; det er som om du er nedsenket i en livlig drøm, selve vannet hvisker hemmeligheter om naturens skjørhet. Fullført på et tidspunkt for personlig kamp, mellom 1914 og 1917, overskrider denne serien av nymfer enkel representasjon og gjenspeiler Monets emosjonelle tilstand og hans forbindelse til landskapet — et fristed som gir trøst i tumultet. De glade fargene og flytende formene klinger med en dyp anerkjennelse av skjønnhet, og definerer ikke bare en botanisk studie, men en oppriktig feiring av livet selv.