I dette vakre verket er en ung kvinne fanget i et øyeblikk av rolig konsentrasjon mens hun leser. Kledd i et mykt, flytende hvitt kjole som komplementerer hennes delikate trekk, eksemplifiserer hun fred. Ansiktet hennes, innrammet av ustyrlige krøller, er delvis skjult av en bredbremmet hatt dekorert med levende roser, noe som gir en følelse av bekymringsfrie sommerdager. Hatten, med sine varme farger, står i vakker kontrast til de kaldere grønne og brune nyansene i bakgrunnen, og skaper en innbydende atmosfære. Det føles som om vi har blitt invitert inn i et privat øyeblikk, der den ytre verden blekner, og bare sjarmerende fortellingen i boken hennes gjenstår.

Børstet, som kjennetegner Renoir, er løst men uttrykksfullt, og tilfører liv og bevegelse til scenen. De livlige strøkene lager en tekstur som ser ut til å vibrere med varme, noe som styrker den følelsesmessige forbindelsen man føler til motivet. Man kan nesten høre den myke raslingen av blader i bakgrunnen eller den lette lyden av sider som blir snudd, som omslutter betrakteren i øyeblikkets fred. Dette stykket fanger ikke bare handlingen av lesing; det fremkaller selve følelsen av å flykte inn i en annen verden, der historier og dagdrømmer utfolder seg under sollyset. Historisk sett malte Renoir i den postimpresjonistiske perioden, ofte med fokus på elegansen i hverdagen, og dette verket fortsetter denne feiringen, og anerkjenner de enkle, men dype gledene av flyktige øyeblikk.