I dette fengslende stilleben dras man umiddelbart inn av de varme nyansene og de myke penselstrøkene; scenen er rik på livlige farger som inviterer til ettertanke. En stor hvit keramikkvase er fylt til randen med et mangfold av blomster, i hovedsak livlige røde og myke hvite, noe som fremkaller en følelse av overflod og naturlig skjønnhet. Bakgrunnen er en utstilling som ligner på et teppe av varme, jordfarger og detaljerte mønstre som fremhever rikdommen i arrangementet. Nedenfor hviler frukter, inkludert kaktusfrukter og ulike epler, elegant på en klut, hvis former tilfører dybde og balanse til komposisjonen. Ved bordoppsettet er det en intim følelse, som om betrakteren kunne strekke seg ut og berøre den ru overflaten til kaktusfrukten eller kjenne den friske følelsen av eplene.

Kunstnerens teknikk med å bruke løse penselstrøk gir en impresjonistisk kvalitet som fremhever lys og skygge og gir liv til scenen. Fargene er bevisst valgt; kontrasten mellom de varme blomstrende nyansene og de kaldere fruktene skaper en dynamisk, men harmonisk visuell opplevelse. Det er en følelse av varme og nostalgi, som om dette øyeblikket, fylt med fargene fra sen sommer eller tidlig høst, kunne vare evig. Dette verket viser ikke bare Renoirs talent for å skildre stilleben, men reflekterer også de universelle temaene av skjønnhet og ro som var til stede i det 19. århundre, som fanger et flyktig øyeblikk i naturen, som resonnerer med tidløs sjarm.