I denne levende stilleben fremheves en imponerende bukett av høye, fargerike gladioler fra en mørk, nesten skyggefull bakgrunn. De brennende røde og oransje blomstene står i skarp kontrast til de frodige grønne stilkene, noe som skaper en dynamisk spenning som trekker blikket til seg. Penselstrøkene er uttrykksfulle; Van Goghs karakteristiske tykke impasto-teknikk fanger både teksturen i kronbladene og bevegelsen i stilkene, og formidler en følelse av liv og vigør. Hver enkelt strøk ser ut til å pulsere med følelser, og lar seeren føle energien og varmen som stråler ut fra komposisjonen.

Den totale komposisjonen er enkel, men kraftfull. Den mørke bakgrunnen fremhever buketten, slik at den ser ut til å lyse. Den dynamiske plasseringen av blomstene fører betrakterens blikk fra en blomst til en annen, og inviterer til ettertanke over deres form og farge. Dette verket snakker om gleden ved skjønnheten i naturen når den blir fanget gjennom Van Goghs lidenskapelige linse, og avslører en verden som er både levende og dypt følt; en påminnelse om de flyktige øyeblikkene i livet som er fanget i maleriet.