Maleren fanger essensen av Paul-Eugène Milliet, en andre løytnant i Zouaves, gjennom Vincent van Goghs karakteristisk livfulle stil. Til tross for uklare ansiktstrekk, stråler maleriet av en fengslende energi; de dristige penselstrøkene og den rike teksturen lever opp mot den dype teal-bakgrunnen. Milliets militæruniform, med den iøynefallende røde fez'en på hodet, fremstår som en erklæring om stolthet og identitet. Den halvmånen og stjernen som er plassert ved siden av denne fremstillingen er ikke bare dekorative elementer, men symboler som inviterer oss til å reflektere over den kulturelle betydningen av hans uniform og tiden han levde i. Bruken av olje av Van Gogh skaper en håndgripelig følelse av umiddelbarhet; hvert penselstrøk resonnerer med kunstnerens følelsesmessige tilknytning til sitt emne, og oppmuntrer seeren til å føle, heller enn bare å se.

Komposisjonen i seg selv sier mye; det er et intimt blikk inn i et liv definert av plikt, men malt med en uttrykksfull glans som antyder en dypere fortelling. De dype blå og grønne tonene intensiverer lysstyrken som omgir Milliets skikkelse, og øker den følelsesmessige påvirkningen av stykket. Det vekker en følelse av lengsel og nysgjerrighet, og trekker betrakteren nærmere. Dette verk, skapt i en turbulent tid i fransk historie, reflekterer kompleksitetene av identitet og tilhørighet, særlig relevant for en soldat. Gjennom disse levende penselstrøkene eviggjør Van Gogh ikke bare en soldats ansikt, men også tidens ånd, som et minner om det kompliserte forholdet mellom kunst, identitet og personlig historie.