I denne fengslende landskap finner vi oss selv nedsenket i rytmen av landsbyliv, der bonden kvinner flittig høster avlingene. De teksturerte penselstrøkene skaper en håndgripelig følelse av bevegelse, og fremkaller den arbeidsomme, men rolige atmosfæren av en høsting. Hver figur, iført beskjeden bekledning, bøyer seg og jobber i harmoni, deres holdninger foreslår en enhet i formål, som minner oss om en enklere, mer tilknyttede livsstil. De fjerne åsene ruller forsiktig i bakgrunnen, deres bølgende former nesten som bølger av ro, som omfavner det harde arbeidet som foregår i forgrunnen.

Fargepaletten spiller en sentral rolle her; subtile gråtoner og jordfarger dominerer, og resonnerer med den jordiske virkeligheten av landskapet, mens de av og til er prikket med mykere nyanser som gir liv til scenen. Denne nyanserte interaksjonen av nyanser tilfører en følelse av nostalgi; vi kan nesten høre vinden hviske gjennom feltene og den fjerne rop av naturen rundt oss. Van Goghs unike stil, preget av uttrykksfulle linjer og emosjonell form, hever dette kunstverket utover en enkel avbildning; det blir et kraftig speilbilde av den menneskelige forbindelsen til jorden og arbeidet.