Scenen utfolder seg med en solfylt livlighet; en hagevei bukter seg innbydende mot en fjern utsikt over bølgende åser og en rolig himmel prikket med luftige skyer. Selve luften ser ut til å glitre av lys, et bevis på kunstnerens mesterlige bruk av farge og lys. En liten figur, et barn i en rød kjole, står ved kanten av stien, og legger til et menneskelig element til den naturlige skjønnheten.

Penselstrøkene, korte og distinkte, skaper en teksturert overflate som fanger essensen av scenen. Trærne er gjengitt med en livlig energi, bladene deres er en mosaikk av grønt og gult. Kunstnerens teknikk, karakteristisk for den impresjonistiske bevegelsen, understreker de flyktige kvalitetene av lys og atmosfære. Hagen eksploderer av liv, en symfoni av farger og former. Det er et fanget øyeblikk, en følelse fremkalt – et vitnesbyrd om skjønnheten som finnes i hverdagen. Den generelle effekten er ro og glede, en feiring av naturverdenen.