Dette impresjonistiske mesterverket fanger en livlig byscene ved elven, der en steinbro strekker seg diagonalt over lerretet og knytter betrakterens syn til et bylandskap badet i mykt ettermiddagslys. Broen er full av aktivitet: hestetrukne vogner og fotgjengere møtes og skaper en levende puls som står i vakker kontrast til det rolige vannet nedenfor. Kunstnerens penselstrøk er løse, men målrettede; korte, bruttede strøk som glitrer med en pastellpalett av rosa, blått og dempede jordtoner. Denne teknikken gir liv til scenen og fremkaller den milde varmen fra en dag som ebber ut og den subtile bevegelsen av røyk som stiger opp i den tåkete himmelen.

Komposisjonen balanserer dyktig arkitektonisk soliditet med atmosfærisk ømhet. Bygningene langs elvebredden toner mykt ut i bakgrunnen, deres former er myknet av det impresjonistiske fokuset på lys og farge fremfor presise detaljer. Maleriet inviterer betrakteren til å høre klaprende hover, mumlingen fra folkemengden og den fjerne summingen av bylivet, og transporterer dem til en ettermiddag i Paris tidlig på 1900-tallet. Utover sin estetiske appell står dette verket som et vitnesbyrd om kunstnerens engasjement for å fange flyktige øyeblikk av dagliglivet, og understreker samspillet mellom lys, skygge og menneskelig aktivitet i urbane omgivelser.