Den fortryllende scenen fanger et rolig øyeblikk ved vannet i St. Petersburg, belyst av det eteriske lyset fra en månebelyst himmel. Når skumringen dypner, gir samspillet av farger—myke blått, livlig oransje og glitrende grønt—liv til atmosfæren. Det stille vannet gjenspeiler kaleidoskopet av nyanser, og skaper en slående balanse mellom landskapets ro og den subtile energien til figurene i båten. Byens silhuett reiser seg majestetisk, med spirene og de arkitektoniske nyansene som fremstår nesten drømmende mot det gjennomsiktige bakteppet av skyer.

Komposisjonen er mesterlig organisert, med forgrunnen som livnes opp av den lille båten som vugger passasjerene sine, som ser ut til å være oppslukt i reisen sin over de rolige vannene. Bakgrunnen av St. Petersburg materialiserer seg gradvis, med gamle skip skisset svakt i det fjerne. Dette verket vekker nostalgi, fremkaller følelser som tar betrakteren tilbake til en tid med enkelhet og skjønnhet. Det viser ikke bare kunstnerens dyktighet i bruken av lys, men også en refleksjon over de stille interaksjonene mellom natur og menneskehet, i en tid da hvert øyeblikk ble verdsatt og feiret.