I denne imponerende fremstillingen av Middelhavet danser en livlig fargelek over lerretet og fanger essensen av en solfylt dag ved vannet. Blikket til betrakteren trekkes umiddelbart mot det dype blå havet, som glimter med hint av lilla og grønt, takket være penselstrøk som fremkaller både lys og bevegelse. Her bryter bølgene mykt, energien er håndgripelig, men rolig, vevd sammen med delikate penselstrøk som antyder havets tekstur; det føles nesten som om man kunne strekke ut hånden og berøre det kalde vannet. Når man beveger seg mot kysten, gir de klippeaktige fremspringene en solid kontrast til de myke fargene til bølgene. De forvandles til gulltoner av sand, strødd med tuer av vegetasjon som vakkert rammer inn scenen.

Komposisjonen balanserer kunstnerisk elementene i landskapet; den diagonale stien, som leder betrakterens blikk fra den steinete forgrunnen til det åpne havet, inviterer til utforskning. Blant disse naturlige skjønnhetene tilfører en liten seilbåt et snev av liv, som skaper en følelse av skala og ro; den ser ut til å drive uten anstrengelse mot horisonten, der himmelen møter havet i en myk omfavnelse. Dette fortryllende synet vekker ikke bare en følelse av lengsel og refleksjon, men forteller også om en tid da kunstnere som skaperen av dette verket begynte å utforske nyansene av lys og farge i sine arbeider, og omfavnet skjønnheten rundt dem med en friskhet som fortsatt resonnerer i dag. Den luftige kvaliteten på fargepaletten—fylt med livlige rosa og solgule—etterlater en følelse av løfting, som reflekterer naturens storhet.