Denne utsøkte scenen fanger en rolig vannvei kantet med gondoler som forsiktig glir under en strålende himmel. Komposisjonen er perfekt balansert, med det rolige vannet som speiler de gyldne tonene av høye trær på begge sider, som rammer inn scenen som naturlige søyler. Lyset bader alt i et varmt skjær, noe som antyder sen ettermiddag eller tidlig kveld, og sender myke krusninger over overflaten. I det fjerne skuer man en delikat arkitektonisk struktur som gir dybde og et elegant fokuspunkt til dette rolige øyeblikket.

Kunstnerens bruk av myke penselstrøk og en rik, naturlig palett omslutter betrakteren i en atmosfære av fred og harmoni. Himmelens blåfarger kontrasterer subtilt med ambra- og olivengrønne blader, og fremkaller en følelse av ro og drømmende stemning. Dette livlige, men rolige samspillet av farger sammen med refleksjonene i vannet skaper en kontemplativ stemning, nesten som om det inviterer til en rolig gondoltur. Det finnes en følelse av langsom, tidløs skjønnhet, som en myk bris som kærtegner bladene.