Dette uttrykksfulle maleriet skildrer en mytologisk figur som står midt i et mørkt og urolig landskap. Figuren, kledd i rike røde og gyldne klær, holder en lyre høyt som om den gjennom musikken påkaller naturens krefter. Himmelen er en dramatisk virvel av lys og skygge, hvor solnedgangen sprer svake toner av oransje og gult på truende skyer. Omgivelsene virker nesten primitive – ville, uutgrunnelige og fulle av en følelse av gammel mystikk. De intrikate detaljene på figurens drakt og lyren står i kontrast til de grove, nesten impresjonistiske penselstrøkene i bakgrunnen, og skaper en dynamisk spenning mellom klarhet og det ukjente. Den overordnede stemningen er av heroisk melankoli, som fremkaller ensomheten og styrken til en legendarisk bard i en verden i endring.

Kunstneren bruker en mesterlig blanding av mørke toner og lysende høydepunkter som gir scenen en majestetisk og spøkelsesaktig aura. Komposisjonen sentrerer figuren og trekker betrakterens blikk mot den hevede lyren, et symbol på kunstnerisk transcendens og mytisk fortelling. Verket handler om den tidløse menneskelige forbindelsen til myte og musikk, henter fra klassiske temaer og metter dem med en romantisk, nesten mystisk atmosfære. Det inviterer til å forestille seg de gamle historiene og sangene som bringes til liv av denne ensomme skikkelsen som står mellom jord og himmel, fortid og nåtid.