Dette fascinerende verket folder en magisk fortelling—en hyllest til skjønnhet og tragedie, mens det fanger øyeblikket der Hylas, den vakre unge mannen, blir uimotståelig trukket mot de fortryllende vannnymfene. Scenen, plassert i et frodig, grønt landskap, strømmer over av en tiltalende kvalitet; vannet glitrer under det flekkede lyset, mens nymfene, med sine flytende hår og delikate figurer, dukker opp fra de rolige vannene omspunnet av kraftige nøkkeroser. Waterhouse spiller dyktig med naturens organiske teksturer, og fusjonerer livfulle grønne og myke blå som gir dybde og liv til dette mytologiske tableau.

Komposisjonen er sentrert rundt Hylas, hvis muskulære form kontrasterer skarpt med den eteriske skjønnheten til nymfene. Den mannlige figuren, kledd i et flytende plagg av dyp blått med et iøynefallende rødt belte, vekker en følelse av maskulinitet, sammenlignet med den kvinners dragning fra nymfene, som kaller ham nærmere. Deres blikk, selv om det er innbydende, bærer en viss fascinerende haster og et hint av rampete, som formidler en historie som virker både tiltalende og advarende. Den overordnede fargepaletten, som domineres av frodige grønne toner og kalde blåtoner, gir en følelse av ro, men det intime møtet skaper en spenning, som om noe skjebnesvangert lurer rett under overflaten av dette idylliske øyeblikket. Dette verket resonnerer på en emosjonell nivå, og fører betrakteren inn i en verden der begjær og fare danser intrikat sammen, og reflekterer de dype temaene i klassisk mytologi.