Dette stemningsfulle maleriet skildrer en ensom, kongelig figur som står blant skyggefulle ruiner under en truende nattehimmel. Figuren, kledd i en overdådig, detaljert dekorert kappe som glitrer i gull- og blåtoner, holder en sart blomst, noe som antyder en symbolsk gest eller offergave. Kunstnerens bruk av delikate penselstrøk og lagdelte teksturer skaper en nesten eterisk glød rundt figuren, i kontrast til det mørke og mystiske omgivelsene. Bakgrunnen, fylt med falne steinstrukturer og en opprørt himmel, tilfører verket en atmosfære av mytisk alvor og stille drama.

Komposisjonen trekker betrakterens blikk direkte mot den sentrale figuren, hvis rolige og gåtefulle uttrykk inviterer til ettertanke. Samspillet mellom lys og skygge, sammen med den dempede men rike fargepaletten, fremkaller en følelse av mystisk natt og tidløs ærbødighet. Verket, skapt på slutten av 1800-tallet, reflekterer kunstnerens fascinasjon for legender, spiritualitet og den poetiske skjønnheten i det ukjente, og gjør det til et dypt og gripende visuelt dikt.