Scenen utspiller seg i et mørkt, grotteaktig rom, opplyst av et urovekkende, dempet lys. En forsamling av figurer, hovedsakelig kvinner, klynker sammen, ansiktene deres forvrengt av uttrykk for frykt, ærefrykt og iver. I midten sitter en mørk, imponerende figur, hvis silhuett antyder en demonisk tilstedeværelse. Komposisjonen understreker den komprimerte, klaustrofobiske atmosfæren, og forsterker følelsen av redsel. Figurene er gjengitt med et rått, gesturalt penselstrøk, som gir scenen en umiddelbar og visceral intensitet. Det er et maleri som resonerer med frykten og angsten i en bestemt tid.