Etsingen, med sin strenge monokrome palett, trekker meg inn i en skyggefull verden. En samling figurer, noen med urovekkende dyriske trekk, samles rundt en sentral scene. Komposisjonen føles klaustrofobisk, som om figurene presser seg inn på betrakteren og deler en hemmelighet. Det er en kvinne, hvis ansikt er en kryssing mellom menneske og hest, som sitter med en eldre figur. En kvinne i nærheten bøyer seg over den eldre personen og leser fra en bok, kanskje en form for diagnose eller kur.

Kunstneren er dyktig i bruken av linjen for å definere form og skape en følelse av tekstur. Den mørke, dystre bakgrunnen står i skarp kontrast til de bleke figurene i forgrunnen, og trekker blikket mot den sentrale fortellingen. Bruken av lys og skygge forsterker dramaet, og kaster en følelse av uro over hele scenen. Det etterlater et varig inntrykk.