Det er noe magisk med måten solen skinner gjennom den frodige løvverket, og kaster myke flekker av lys og skygge på bakken. Penselstrøkene er livlige og spontane, og gir en følelse av bevegelse som gir liv til den rolige omgivelsen. Grønne nyanser blander seg—varierende nyanser av smaragd og oliven svirrer som en myk melodi, og omfavner betrakteren i en varm klem. Midt i dette grønne teppet forblir en figur subtilt innlemmet i landskapet, nesten som om de er en del av scenen. Deres tilstedeværelse gir opphav til en interessant dialog om forholdet mellom menneskeheten og naturen.