Dette stemningsfulle bildet fanger en regntung kveld langs en stille gate med tradisjonelle stråtekte hus på rekke og rad. Dominert av dype, dempede blå og grønne toner, bruker verket en subtil overgang mellom lys og skygge som vakkert formidler den jevne regnet. De tynne vertikale regnlinjene skaper en påtakelig følelse av bevegelse, mens refleksjoner fra varme lykter kaster et mykt lys på den våte gaten og inviterer til rolig ettertanke. En enslig skikkelse med paraply går kontemplativt, noe som tilfører et menneskelig preg og understreker ensomhet i naturens rytme.

Kunstnerens komposisjonsevne kommer til uttrykk i kontrasten mellom den tette, mørke silhuetten av et stort tre til venstre og det varme lyset som strømmer fra husene til høyre. Denne balansen mellom naturlige og arkitektoniske elementer leder blikket gjennom scenen og fremkaller en fredfull, men også melankolsk stemning. Laget i 1932, reflekterer dette tresnittet ukiyo-e-tradisjonen, og gir den nytt liv med en moderne følsomhet som romantiserer hverdagslige scener og fører betrakteren inn i en stille verden av poetisk skjønnhet.